Om spanskrør, Høyrefolk ... og velferdsstaten

Dagbladet trykka sist fredag en liten kommentar om Høyres påståtte eierskap til velferdsstaten. Der kom jeg i skade for å bruke en spanskrør-metafor, som jeg var litt i tvil om kvaliteten på. Veit folk lenger hva et spanskrør er, eller har det forsvunnet helt fra vokabularet?


Noen dager seinere pryder dette forsida på VG:

Høyre-Godal om mobbere: - Slå dem med spanskrør

Så feil kan man altså ta! Det er godt de konservative holder tradisjonene i live her til lands.



Dagbladet-saken gikk forøvrig som dette:

Velferdsstatens slektstre

Den siste tiden har diskusjonen rast om hvorvidt Høyre var med da velferdsstaten ble unnfanget. Dessverre har vi ikke mulighet til å ta noen farskapstest, så noe endelig svar er det ikke mulig å få. At Høyre var tilstede under akten, er det imidlertid liten tvil om. Partiet er jo nesten like gammelt som de eldste fagforeningene her til lands, og det skulle godt gjøres å ha ikke ha fått med seg i alle fall litt av moroa. Men selv om Solberg, Sanner, Høie og Isaksen nå gjør sitt beste for å buste seg til på håret, har de nok ikke vært særlig aktive oppi sengehalmen. Deres rolle har snarere vært å mane til jomfuelighet, eller i beste fall oppfordre de kopulerende til å hoppe av i svingen. Mottoet om at man skal ”skape, ikke bare dele” har med andre ord ikke kommet til anvendelse.

Man må anta at Høyre nå har innfunnet seg med avkommets eksistens, og endog føler et visst ansvar for dets videre skjebne. Men det er ikke dermed gitt at de er den rette til å sikre trygge oppvekstvilkår. I likhet med andre tilårskomne menn har de jo funnet seg en langt yngre samlivspartner, som er selve inkarnasjonen av den onde stemor. Det lover ikke godt for familieidyllen, og forsikringene om at barnet nok skal overleve er en fattig trøst så lenge vi vet at spanskrør og en diett bestående av vann og brød er hva det har i vente.

Man får håpe omsorgsretten forbeholdes de som kan sikre barnet ekte moderlig og faderlig kjærlighet, fremfor noen som motvillig aksepterer dets eksistens, og som ikke kan bli enige om annet i oppdragelsen enn at den skal være streng.

Erna vil ha polakkene, men vil polakkene ha henne?

I gårsdagens utgave av Dagsavisen kunne man lese at Erna Solberg "vil vinne valget med polakkene." Partiet vil nok få noen stemmer fra det polske miljøet. De har jobba målretta inn mot deler av det polske organisasjonslivet i Oslo, og appellerer særlig til selvstendig næringsdrivende med løfter om at "det skal bli lettere å starte bedrift i Norge". Nå er ikke dette særlig vanskelig heller i dag, men de vil helt sikkert lykkes hos folk som Jan Ozarowski, driftsdirektør i anleggsgratnerfirmaet Interverk AS. Han sier til Dagsavisen at "Arbeiderpartiets form høres ut som kommunistisk retorikk. Det er vi ferdige med".

Det store flertallet av polakkene som er her, er imidlertid arbeidere, ikke selvstendig næringsdrivende eller folk i lederstillinger. Mange av dem er organisert i Oslo Bygningsarbeiderforening. I neste nummer av Bygningsarbeideren (som alltid har stoff på polsk, litauisk og latvisk) vil de finne følgende artikkel på polsk, sammen med stoff om organisering i bemanningsselskapene, streiken i 2010 og allmenngjøring av tariffavtalene:

Å stemme i Norge

Til høsten er det lokalvalg i Norge. Alle over 18 år som har bodd her de siste tre årene, kan stemme. Oslo Bygningsarbeiderforening er en partipolitisk uavhengig fagforening, men vi er ikke politisk nøytrale. Sammen med andre fagforeninger i Oslo er vi i ferd med å samle inn og registrere saker medlemmene våre synes er viktige, for å reise dem som krav overfor de politiske partiene. Om du har innspill, setter vi stor pris på om du kontakter fagforeningen.

For noen partier har valgkampen allerede begynt. Særlig partiet Høyre har lagt ned mye arbeid i å få polske arbeidsinnvandrere til å stemme på seg. Det er oppsiktsvekkende frekt. Høyre er det partiet som mest konsekvent har stemt mot alle lover og tiltak som har gitt polske arbeidere viktige rettigheter i Norge. Sammen med Fremskrittspartiet har Høyre blant annet stemt mot loven om solidaransvar, som gjør det lettere å få den lønna man har krav på, og ordningen med regionale verneombud, som er innført for å bedre sikkerheten på arbeidsplassene.

Høyre og Fremskrittspartiet er også negative til ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler, som har sikret at alle bygningsarbeidere i Norge, norske som utenlandske, har rett til en lønn å leve av.

Derfor: Stem hva du vil ved valget i september – men ikke på Høyre eller Fremskrittspartiet, dersom du ønsker et ryddig arbeidsliv!

84 timers arbeidsuke uten overtid gir bedre og mer effektive sykehjem!

Under overskriften "De eldste fortjener det beste" kunne Erna Solberg for et og et halvt år siden begeistret rapportere fra det privatiserte sykehjemmet Ammerudlunden. Her fikk Oslo Kommune visstnok "mer igjen for ressursene enn andre sykehjem, slik at vi frigjør midler til å bygge flere sykehjemsplasser."

Solberg skjønte ikke hvorfor "de rød-grønne vil sette en stopper for gode tilbud som Ammerudlunden. Venstresiden er mer opptatt av hvem som driver sykehjemmet, enn om beboere og ansatte har det bra."

Adecco, som driver sykehjemmet, sørger nok både for kostnadseffektivitet og et sunt overskudd. Dessverre må dette gå på bekostning av beboerne og de ansatte - men skal man lage omelett må man som kjent knuse noen egg.

I går avslørte Nrk at sykehjemmet drives ulovlig, at de opererer med vaktlister på opptil 84 timer i uka uten overtidsbetaling og at ansatte sover i kjelleren. Dette skal ha foregått siden 2002. Ledelsen sier de trodde det var lovlig så lenge de ansatte selv ønsket det. Turnusen beskriver de som en "ønsketurnus."

Byråd Sylvi Listhaug (t.v.) sammen med Karina Michelsen  (i midten), frem til i fjor leder for Ammerudlunden sykehjem, nå ansvarlig for alle sykehjem som driftes av Adecco.


Alt er altså i sin skjønneste orden. Høyre- og FrP-byrådets tre bud - Frivillighet - Valgfrihet - Profitt - er fulgt. Om de ansatte ønsker å sove i en parkeringskjeller uten vinduer, fordi de jobber 84 timer i uka, så må de da få lov til det! Her er ingen tvang involvert, i alle fall ikke noen tvang Høyre og FrP er i stand til å gjenkjenne som tvang.

Forøvrig kan det være verdt å merke seg at Ammerudlunden også tidligere har vært omtalt i mediene. NHO Service har stolt fremhevet det som et eksempel til etterfølgelse, og Siv Jensen har også vært på besøk (om hun prøvde ut sovefasilitetene i parkeringskjelleren er uvisst). Det besøket vakte litt oppsikt, ettersom FrP i 2007 gikk til valg på at dobbeltrom på Oslos sykehjem skulle være avviklet innen 2008. Da Jensen kom på besøk - i august 2009 - ble hun imidlertid konfrontert av 83 år gamle fru Sivertsen som i likhet med mange andre på hjemmet fortsatt bodde på dobbeltrom.

Jensens svar var: "Dette er helt uverdig. Men nå er jo ikke dette et sykehjem som er eid av kommunen."

Høyre og FrP har alltid sagt at anbud, konkurranseutsetting og privatisering ikke er til hinder for at kommunen beholder ansvaret for tjenestetilbudet. Jensens svar tydet vel på at det motsatte er tilfelle: At den ansvarlige byråden (Sylvi Listhaug fra FrP) ikke har ansvaret for kvaliteten på private sykehjem. Hvem som har det, må gudene vite. Kanskje markedets usynlige hånd?

Om det er opp til Høyre, FrP og NHO Service har vi bare sett begynnelsen. Dagen etter Nrks avsløringer fra Ammerudlunden sier direktør Dag Ekelberg i NHO Service til Nrk: "Vi er optimistiske. Dette er noe som kommer."