Høyre og Frp (ml)

Pål Steigan får ha meg unnskyldt, men jeg klarte ikke la være å tenke på pressekonferansen fra dannelsen av AKP (ml) da jeg så klippet Hanne Nabintu Herland har lagt ut av seg selv på Youtube. Har høyresiden med dette fått sitt (ml)-fenomen? Og smitter det? Noe kan tyde på at så er tilfelle.

Høyresida i den norske politikken er i alle fall travelt opptatt med å omskrive den norske og europeiske historien på særdeles originalt vis om dagen. På Minervas nettsider hevdes det at Hitler var sosialist. Belegget for påstanden henter de fra ... ja, nettopp, Herland - med den begrunnelse at hun er historiker. I den borgerlige tenketanken Civita betrakter de på sin side «velferdsstatens historiske opprinnelse som et borgerlig politisk prosjekt».  Mathilde Fasting, Eirik Vatnøy og Marius Doksheim får støtte til denne noe spesielle påstanden hos lederen i Rogaland Unge Høyre, Serine Jonassen.  Hun skriver at «De eneste som kan klappe seg på skulderen og si ”jeg har vært med på å bygge Norge” er alle de menneskene som har bodd her i tusenvis av år. De er våre helter, og jeg blir skikkelig forbanna når arbeiderpartiet prøver å ta æren fra dem.»

Det første som slår en er at saklighetsnivået hos toneangivende krefter på den politiske høyresiden er blitt faretruende lavt. Det lover dårlig for den offentlige samtalen. På den annen side kan det love godt for oss som ikke ønsker høyresiden noe godt. Er de mer ytterliggående liberalistene nå i ferd med å legge ut på en ørkenvandring lik den store deler av venstresiden har  vært på de siste tiårene? Remi Nilsen i Le Monde Diplomatique spurte for ikke lenge siden om den amerikanske Tea Party-bevegelsen (som symptomatisk nok også har fått en norsk avlegger) ikke nettopp var et uttrykk for at så er tilfelle.

Gunnar Skirbekk uttalte til Klassekampen for en tid tilbake at «AKP-(ml) ødela den diskursive rasjonaliteten på universitetene». Det begrunnet han med at «de gjorde skade på debattklimaet fordi de ikke var opptatt av å overbevise andre, men kun å overtale dem. Fra det øyeblikket var ikke diskusjonen lenger et spørsmål om å finne ut om man har rett eller ei. AKP-erne var overbevist om at de hadde rett - og man må ha litt tvil for å diskutere. Det er et vilkår for å komme videre i diskusjonen.»

Selv om man kan ta seg i å godte seg over den nye usakligheten på høyre fløy, er det grunn til å advare. Det er bare gøy en kort stund. Så blir det veldig, veldig irriterende. Du kommer til å savne Willoch og Langslet som om de skulle vært dine egne.