Av respekt for prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist, og at privatliv og politikk er adskilte størrelser, har ikke denne bloggen forsøkt å gjøre noe poeng ut av de mange verserende sexskandalene i Fremskrittspartiet. Det ser ut til at de politiske partiene og store deler av media har vurdert saken på samme vis. (Noen stygge unntak finnes: Dagbladet-forsiden "FrP-toppens hemmelige dobbeltliv" var vel blant de verste.)
Men hva skal vel Birkedal med politiske fiender når han har partifeller som Per-Willy Amundsen?
Det kan sies mye stygt om Fremskrittspartiets håndtering av de påståtte sexskandalene. Da er det ikke mediehåndteringen jeg tenker på, men hvordan partiet øyensynlig ikke har tatt ofrenes historier tilstrekkelig på alvor, og senere forsøkt å dekke over sin egen unnfallenhet. Flere i partiet har med rette kritisert partileder Jensen og partisekretær Mo for disse tildekkingsmanøvrene, og for at de "effektivt skapte inntrykk av at partileder Siv Jensen ikke var orientert om den alvorligste av anklagene mot Trond Birkedal," som Harald Stanghelle formulerer det i dagens Aftenposten.
Per-Willy Amundsen hører ikke til disse kritikerne. Nei, han bruker i stedet sin stilling i partiet til å angripe Trond Birkedal i full offentlighet, samme dag som Birkedal har sluppet ut av fengsel og varslet at han ønsker å gi sin versjon av historien til media neste uke. Etter å ha bedt ham om å "holde kjeft" på Twitter, sier Amundsen til VG-Nett at "Han burde gå i seg selv og skamme seg over det han har gjort," og fortsetter:
- Det er ingen mennesker i politikken jeg har opplevd som har skadet oss så mye som ham.
Det er aldri godt å si hva det er som skader FrP og ikke. Men det må være lov å håpe at velgerne straffer partiet hardere for utfall som Amundsens, enn for hva enkelte brudne kar finner på av forbrytelser og overgrep. Det første har, i motsetning til det siste, tross alt noe med politikk å gjøre.
No comments:
Post a Comment