Thursday, February 24, 2011

Om spanskrør, Høyrefolk ... og velferdsstaten

Dagbladet trykka sist fredag en liten kommentar om Høyres påståtte eierskap til velferdsstaten. Der kom jeg i skade for å bruke en spanskrør-metafor, som jeg var litt i tvil om kvaliteten på. Veit folk lenger hva et spanskrør er, eller har det forsvunnet helt fra vokabularet?


Noen dager seinere pryder dette forsida på VG:

Høyre-Godal om mobbere: - Slå dem med spanskrør

Så feil kan man altså ta! Det er godt de konservative holder tradisjonene i live her til lands.



Dagbladet-saken gikk forøvrig som dette:

Velferdsstatens slektstre

Den siste tiden har diskusjonen rast om hvorvidt Høyre var med da velferdsstaten ble unnfanget. Dessverre har vi ikke mulighet til å ta noen farskapstest, så noe endelig svar er det ikke mulig å få. At Høyre var tilstede under akten, er det imidlertid liten tvil om. Partiet er jo nesten like gammelt som de eldste fagforeningene her til lands, og det skulle godt gjøres å ha ikke ha fått med seg i alle fall litt av moroa. Men selv om Solberg, Sanner, Høie og Isaksen nå gjør sitt beste for å buste seg til på håret, har de nok ikke vært særlig aktive oppi sengehalmen. Deres rolle har snarere vært å mane til jomfuelighet, eller i beste fall oppfordre de kopulerende til å hoppe av i svingen. Mottoet om at man skal ”skape, ikke bare dele” har med andre ord ikke kommet til anvendelse.

Man må anta at Høyre nå har innfunnet seg med avkommets eksistens, og endog føler et visst ansvar for dets videre skjebne. Men det er ikke dermed gitt at de er den rette til å sikre trygge oppvekstvilkår. I likhet med andre tilårskomne menn har de jo funnet seg en langt yngre samlivspartner, som er selve inkarnasjonen av den onde stemor. Det lover ikke godt for familieidyllen, og forsikringene om at barnet nok skal overleve er en fattig trøst så lenge vi vet at spanskrør og en diett bestående av vann og brød er hva det har i vente.

Man får håpe omsorgsretten forbeholdes de som kan sikre barnet ekte moderlig og faderlig kjærlighet, fremfor noen som motvillig aksepterer dets eksistens, og som ikke kan bli enige om annet i oppdragelsen enn at den skal være streng.

No comments: