Høyre romantiserer Adecco

Før begrunnet bemanningsselskapene sin eksistens med arbeidsmarkedets behov for høyfleksibel arbeidskraft. Etter at bransjens systemiske tendens til å underby lønns- og arbeidsvilkår har kommet for en dag, er begrunnelsen blitt endret til å handle om arbeidstakernes behov for en “døråpner” til arbeidsmarkedet. Høyrerådgiver Torbjørn Sølsnæs er en av dem Adecco har sluset inn gjennom det “trange arbeidsmarkedet” for mastergradsstudenter fra NTNU, ifølge en kronikk han selv har skrevet i Dagens Næringsliv 3. mars. Sølsnæs skriver at “Vårt himmelrike, Den Norske Modellen” ikke er “like god for outsiderne, de som strever med å få seg en jobb, som den er for innsiderne.”

Dette forsøket på å tilrane seg en retorisk offerposisjon er ikke tilstrekkelig for å skjule den logiske bristen i argumentet. Sølsnæs har utvilsomt rett i at bemanningsselskapene kan fylle en funksjon for folk som han. Men spør du de polske medlemmene av Fellesforbundet, som har jobbet i bemanningsselskaper siden de kom til Norge i 2005, får du se medaljens bakside. For dem har ikke bemanningsselskapene vært noen døråpner, men et uoverkommelig hinder for at de skal komme seg inn på det regulære arbeidsmarkedet, der man har trygghet for inntekt og et reellt ansettelsesvern. De faste ansettelsene de kunne ha hatt, finnes ikke – fordi de er erstattet av evigvarende “vikariater.”

Om Høyre er så opptatt av utenforskap, bør de med andre ord gå i tenkeboksen og komme opp med en ny definisjon.

Petter Furulund i NHO Service, som organiserer bedrifter som Adecco, deler Høyres frykt for at Adeccoskandalen er “en lissepasning til venstresiden”, ifølge dagens Aftenposten. Han advarer mot at politikerne “overreagerer” på at “enkelte i Adecco har hatt fullt fokus på kunden og glemt arbeidsmiljøloven.” Lommeboka har åpenbart ikke spilt noen rolle, her er det hensynet til de eldre og pleietrengende som har ført til 84 timers arbeidsuker og innkvartering av ansatte i kjellerrom.

Furulund synes også det er ergerlig at “én bedrift skal ødelegge for hele bransjen.” Tidligere har det vært ergerlig at useriøse småaktører har ødelagt bransjens ry. Nå holder ikke det argumentet lenger, og man må ty til et nytt. Adecco har jo vært selve flaggskipet for den “seriøse” delen av bransjen, og er markedsledende på utleie av arbeidskraft.

Den useriøsiteten og sosiale dumpingen som gang på gang avsløres i bemanningsbransjen, viser at det ikke er mulig å gjøre som Høyre foreslår: Å gi litt økte midler til Arbeidstilsynet, og så håpe at de kan kontrollere bort problemet. Det forutsetter i så fall et statlig kontrollregime av enorme dimensjoner. Da er det mer fornuftig å reregulere bransjen, som gang på gang har vist at den ikke er i stand til å rydde opp i egen bakgård. Det vil være til det beste både for brukerne og arbeidstakerne – og det vil ha stor betydning for sammenhengskraften i det norske samfunnet, som er avhengig av at vi ikke får en eliteserie og en Adeccoliga også i arbeidslivet.